Hvem har ansvaret for å utrydde fattigdom? - Stiftelsen Progreso

Feeding street kids 4

85 personer i verden eier like mye som den fattigste halvparten av jordens befolkning. Kan fattigdom noensinne bli utryddet, når fordelingen av goder er så skjev?

I følge den britiske stiftelsen Oxfam ville 25% skatt på formuen til verdens 100 rikeste personer vært nok til å eliminere verdens fattigdom. Dessverre er det lite trolig at verdens økonomiske elite synes det er en god ide. Vi har riktignok de siste årene sett velstående filantroper som donerer betydelige andeler av sin velstand til fattigdomsbekjempende formål. Likevel lever milliarder av mennesker i dyp nød, uten særlige utsikter til en bedre fremtid.

Tilbake sitter vi vanlige folk og lurer på hva vi kan gjøre. Så lenge de rikeste ikke vil gi mer av sine formuer, er vi hensatt til å være tilskuere til dramatikken og må nøye oss med å filosofere over årsakene til lidelsene. Det er uansett ikke så mye vi som enkeltpersoner kan påvirke. Er det vel?

Den første utfordringen blir å finne ut hvem som er rike. Hvor mange føler seg velstående i Norge, et av verdens rikeste land? I tillegg til dette definisjonsproblemet er det mange som vil være uenige i at bare de aller rikeste skal gi. Kanskje det er mer relevant å analysere hvor mye som trengs for å utrydde ekstrem fattigdom hvis alle er med og drar lasset?

IMGP3195dsBloombergs milliardærindeks viser, med utgangspunkt i beregningene gjort av Oxfam, at prislappen på verdens sult og nød kan anslås til 4 000 milliarder norske kroner. Dette tilsvarer ikke mer enn rundt regnet 1% av klodens samlede bruttonasjonalprodukt. Hvorfor blir ikke fattigdom utryddet, når det koster så lite? Svaret er enkelt: Det er så mange som ikke bidrar. Eller som ikke bidrar nok. Vi nordmenn synes det er fantastisk når vi kan samle inn 240 millioner kroner under en årlig TV-aksjon. Men beløpet tilsvarer under en hundrelapp pr. arbeidende person, eller bare 0,02% av nordmenns samlede inntekt. Når vi ikke selv vil avse mer av vår egen lønn, hvordan kan vi da forvente at verdens 85 rikeste skal dele ut en fjerdedel av sine formuer?

La oss i et tankeeksperiment foreslå at nordmenn kunne gi bare 1% av sin nettoinntekt til fattigdomsbekjempende tiltak, i tillegg til midlene som allerede går til bistand over statsbudsjettet. For arbeidstakere med en gjennomsnittlig bruttoinntekt på rundt av en halv million kroner i året utgjør det omtrent 300 kroner i måneden. Eller 3600 kroner årlig, som må omfordeles fra budsjettene for biler, restaurantmåltider, sydenturer og oppussing. Det er en utgift de færreste nordmenn ville lagt merke til. For lavere inntekter blir beløpet forholdsmessig senket, mens personer med høyere lønn naturlig nok ville måtte bidra med noe mer – sannsynligvis uten at tallene blir uoverkommelige av den grunn. Så kan den enkelte avgjøre om det er 1, 2, 5 eller 10 prosent som er riktig for dem å gi. Det viktige er at alle er med og bidrar – ikke bare de som føler seg rike.

Økonomibladet Dine Penger hadde noen år tilbake en lederartikkel der regjeringen ble kritisert for å tvinge nordmenn til å gi gjennom bistandsbudsjettet. Det ble likevel presisert at man ikke skulle la være å gi til gode formål. Poenget var at nordmenn selv burde få bestemme når og hvor de vil bidra. Det var imidlertid ikke nødvendig å lese lenge før redaktørens tilsynelatende kloke ord var glemt. Temaet for utgivelsen var privat budsjett, og midt i bladet var et praktisk skjema man kunne nappe ut for å fylle inn egne beløp, der alle tenkelige og utenkelige utgifter var tatt med. Det eneste som manglet var en post for gaver.

IMGP2890dsSørlandets regionavis Fædrelandsvennen har et prosjekt de kaller “Sprek”, der 4 deltakere i hvert program blir plukket ut for å forbedre fysisk form, vekt, kosthold og treningsrutiner, for deretter å delta i tøffe konkurranser innen f.eks. langrenn, sykling og løping. Terje Sannarnes fra Kristiansand driver søkemotoroptimaliseringsfirmaet Rank nr. 1, og hans sosiale engasjement innebærer å donere 10% av overskuddet i bedriften til fattigdomsbekjempende prosjekter. Han fikk være en av “Sprek”-deltakerne vinteren 2014/2015, og på en av sine treningsturer filmet han seg selv mens han fortalte hvordan barn på den andre siden av kloden må tilbakelegge samme avstand til fots daglig for å komme seg til skolen. Videre fortalte han om prosjektet han støtter, der Stiftelsen Progreso gir noen av de mest vanskeligstilte barna et daglig måltid og leksehjelp midt på dagen, og “Sprek”-Terje avsluttet med en oppfordring om å gi et valgfritt beløp til formålet. Videosnutten ble lagt ut på sosiale medier og sett av 931 personer. Gjett hvor mye penger som kom inn? Svaret er 0. Ikke én eneste donasjon. Hvorfor er det så stor terskel fra å vise engasjement, til faktisk å gjøre noe?

Vil fattigdom noen gang bli utryddet? Det er det ingen som vet. Det vi vet er at for hver person som bestemmer seg for å gi, sitter enkeltindivider på den andre siden av bordet som får sine liv forandret. Akkurat din medvirkning vil kunne støtte mennesker i nød som ikke ville fått hjelp hvis ikke nettopp du bestemte deg for å være med og bidra.

Hvem har ansvaret for å utrydde fattigdom? Det er du og jeg. Og det er enkelt å hjelpe. Men vi må bestemme oss for å gjøre det. Har du bestemt deg?

 

Forfatter:

Ivar Eidem

Ivar Eidem, daglig leder i Stiftelsen Progreso

This Campaign has ended. No more pledges can be made.