Nyheter - Stiftelsen Progreso

1

Samarbeid med ESPOCH landbruksavdelingen

Mange bønder i området har liten eller ingen formell utdanning.  Stiftelsen Progreso tok initiativ til å et samarbeid med landbruksavdelingen knyttet til ESPOCH i Riobamba.  Universitetet utfører jordprøver og gir råd om jordforbedringstiltak.  Vi ser her sivilagronom Øystein Sand fra Norge, ledelsen for stiftelsen RESCATE og samarbeidspartnere ved universitetet.  Dette samarbeidet er noe helt nytt og en viktig kunnskapsoverføring i tillegg til formell høyere utdanning.  Det diskuteres nå om studenter ved ESPOCH kan besøke forsøksgårdene og foreta analyser som er til nytte for bøndene samtidig som det gir data til oppgaveskriving.

 

Danielle er et naturlig midtpunkt når barna sanles til måtltid og aktiviteter i Oasen. Hun har hatt glede av ordningen i 6 år og skal til høsten videre til Riobamba for å gå på skole.
2

Måltid i Oasen

Daniela er et naturlig midtpunkt når barna samles til måltid og aktiviteter i Oasen. Hun har hatt glede av ordningen i 6 år og skal til høsten videre til Riobamba for å fortsette utdanningen.

Feeding street kids
4

Hvem har ansvaret for å utrydde fattigdom?

85 personer i verden eier like mye som den fattigste halvparten av jordens befolkning. Kan fattigdom noensinne bli utryddet, når fordelingen av goder er så skjev?

I følge den britiske stiftelsen Oxfam ville 25% skatt på formuen til verdens 100 rikeste personer vært nok til å eliminere verdens fattigdom. Dessverre er det lite trolig at verdens økonomiske elite synes det er en god ide. Vi har riktignok de siste årene sett velstående filantroper som donerer betydelige andeler av sin velstand til fattigdomsbekjempende formål. Likevel lever milliarder av mennesker i dyp nød, uten særlige utsikter til en bedre fremtid.

Tilbake sitter vi vanlige folk og lurer på hva vi kan gjøre. Så lenge de rikeste ikke vil gi mer av sine formuer, er vi hensatt til å være tilskuere til dramatikken og må nøye oss med å filosofere over årsakene til lidelsene. Det er uansett ikke så mye vi som enkeltpersoner kan påvirke. Er det vel?

Den første utfordringen blir å finne ut hvem som er rike. Hvor mange føler seg velstående i Norge, et av verdens rikeste land? I tillegg til dette definisjonsproblemet er det mange som vil være uenige i at bare de aller rikeste skal gi. Kanskje det er mer relevant å analysere hvor mye som trengs for å utrydde ekstrem fattigdom hvis alle er med og drar lasset?

IMGP3195dsBloombergs milliardærindeks viser, med utgangspunkt i beregningene gjort av Oxfam, at prislappen på verdens sult og nød kan anslås til 4 000 milliarder norske kroner. Dette tilsvarer ikke mer enn rundt regnet 1% av klodens samlede bruttonasjonalprodukt. Hvorfor blir ikke fattigdom utryddet, når det koster så lite? Svaret er enkelt: Det er så mange som ikke bidrar. Eller som ikke bidrar nok. Vi nordmenn synes det er fantastisk når vi kan samle inn 240 millioner kroner under en årlig TV-aksjon. Men beløpet tilsvarer under en hundrelapp pr. arbeidende person, eller bare 0,02% av nordmenns samlede inntekt. Når vi ikke selv vil avse mer av vår egen lønn, hvordan kan vi da forvente at verdens 85 rikeste skal dele ut en fjerdedel av sine formuer?

La oss i et tankeeksperiment foreslå at nordmenn kunne gi bare 1% av sin nettoinntekt til fattigdomsbekjempende tiltak, i tillegg til midlene som allerede går til bistand over statsbudsjettet. For arbeidstakere med en gjennomsnittlig bruttoinntekt på rundt av en halv million kroner i året utgjør det omtrent 300 kroner i måneden. Eller 3600 kroner årlig, som må omfordeles fra budsjettene for biler, restaurantmåltider, sydenturer og oppussing. Det er en utgift de færreste nordmenn ville lagt merke til. For lavere inntekter blir beløpet forholdsmessig senket, mens personer med høyere lønn naturlig nok ville måtte bidra med noe mer – sannsynligvis uten at tallene blir uoverkommelige av den grunn. Så kan den enkelte avgjøre om det er 1, 2, 5 eller 10 prosent som er riktig for dem å gi. Det viktige er at alle er med og bidrar – ikke bare de som føler seg rike.

Økonomibladet Dine Penger hadde noen år tilbake en lederartikkel der regjeringen ble kritisert for å tvinge nordmenn til å gi gjennom bistandsbudsjettet. Det ble likevel presisert at man ikke skulle la være å gi til gode formål. Poenget var at nordmenn selv burde få bestemme når og hvor de vil bidra. Det var imidlertid ikke nødvendig å lese lenge før redaktørens tilsynelatende kloke ord var glemt. Temaet for utgivelsen var privat budsjett, og midt i bladet var et praktisk skjema man kunne nappe ut for å fylle inn egne beløp, der alle tenkelige og utenkelige utgifter var tatt med. Det eneste som manglet var en post for gaver.

IMGP2890dsSørlandets regionavis Fædrelandsvennen har et prosjekt de kaller “Sprek”, der 4 deltakere i hvert program blir plukket ut for å forbedre fysisk form, vekt, kosthold og treningsrutiner, for deretter å delta i tøffe konkurranser innen f.eks. langrenn, sykling og løping. Terje Sannarnes fra Kristiansand driver søkemotoroptimaliseringsfirmaet Rank nr. 1, og hans sosiale engasjement innebærer å donere 10% av overskuddet i bedriften til fattigdomsbekjempende prosjekter. Han fikk være en av “Sprek”-deltakerne vinteren 2014/2015, og på en av sine treningsturer filmet han seg selv mens han fortalte hvordan barn på den andre siden av kloden må tilbakelegge samme avstand til fots daglig for å komme seg til skolen. Videre fortalte han om prosjektet han støtter, der Stiftelsen Progreso gir noen av de mest vanskeligstilte barna et daglig måltid og leksehjelp midt på dagen, og “Sprek”-Terje avsluttet med en oppfordring om å gi et valgfritt beløp til formålet. Videosnutten ble lagt ut på sosiale medier og sett av 931 personer. Gjett hvor mye penger som kom inn? Svaret er 0. Ikke én eneste donasjon. Hvorfor er det så stor terskel fra å vise engasjement, til faktisk å gjøre noe?

Vil fattigdom noen gang bli utryddet? Det er det ingen som vet. Det vi vet er at for hver person som bestemmer seg for å gi, sitter enkeltindivider på den andre siden av bordet som får sine liv forandret. Akkurat din medvirkning vil kunne støtte mennesker i nød som ikke ville fått hjelp hvis ikke nettopp du bestemte deg for å være med og bidra.

Hvem har ansvaret for å utrydde fattigdom? Det er du og jeg. Og det er enkelt å hjelpe. Men vi må bestemme oss for å gjøre det. Har du bestemt deg?

 

Forfatter:

Ivar Eidem

Ivar Eidem, daglig leder i Stiftelsen Progreso

2

Tilbakemeldinger fra studenter

Tilbakemeldinger fra stipendmottakerne våre forteller at støtten har stor betydning, og i noen tilfeller er helt avgjørende for muligheten deres til å gjennomføre sine studier. I 2014 har 2 av studentene våre fullført sine studier i henholdsvis sykepleie og psykologi.

Ximena Gashpa compressed

Ximena Gashpa (24), fullført sykepleierstudium i 2014:

“Av gode grunner kunne ikke mine foreldre gi meg nok hjelp til å fullføre studiene mine. Deres hjelp har derfor vært svært verdifull, og takket være den økonomiske støtten har jeg har vært i stand til å fullføre min utdannelse. Jeg blir aldri lei av å takke Gud for å ha blitt velsignet på denne måten.”

 

Luis Hernan Morocho Cuji compressed

Luis Hernán Morocho Cuji (27), fullført psykologistudier i 2014:

“Da jeg begynte å studere pedagogisk psykologi og familieterapi ved Universitetet i Chimborazo, bodde jeg fortsatt med mine foreldre i en landsby som lå halvannen times reise fra universitetet. l mitt andre studieår flyttet jeg til byen Riobamba, men livssituasjonen ble veldig vanskelig fordi jeg måtte betale kost og losji i tillegg til studieutgiftene. Mine foreldre kunne bare støtte meg symbolsk ettersom vi er åtte brødre, og jeg hadde heller ikke noen jobb å hjelpe meg med. I løpet av tredje studieår ble jeg tilbudt et stipend som gjorde at jeg kunne fortsette mine siste to år ved universitetet, og takket være denne bistanden ble jeg i stand til å betale mine utgifter til bosted, reise og mat, og slik fullføre mine studier.”

 

Eksisterende studenter gir også tydelig uttrykk for støtten er viktig:

 

Edison Maji (26), elektroingeniørstudent:

“Med beundring, respekt og dyp takknemlighet: Takk for den uvurderlige hjelpen dere har gitt meg under mine studier til elektroingeniør. For omsorg, veiledning og støtte. Dere har gjort mine veier lettere.”

 

Andrés Morocho (21), markedsføringsingeniørstudent:

“Jeg er umåtelig takknemlig. Den støtten jeg har blitt velsignet med har vært svært betydningsfull for min studenttilværelse.”

Andres Morocho compressed

1

Delfín og José Luis: Hverdagsrapport fra Cajabamba

Delfín y Jose Luis dsDelfín og José Luis er halvbrødre. Delfín er 5 år gammel og José Luis er 4. De bor i en landsby som heter Misquilli, en halvtimes gange fra skolen i Cajabamba, sammen med sin mor og fem brødre. Totalt er de syv søsken, og deres far har forlatt dem. Deres mor har ikke fast jobb, men hun vasker klær for noen faste kunder i et vaskeri i Cajabamba og hos privatpersoner i hjemmene deres. Hun vasker rundt 2,5 kg klær for hånd hver dag, og får betalt $1,10 pr kilo. Det vil si at hun kan tjene ca $2,75 hver dag. Dette beløpet er ikke nok til å forsørge barna hun har hjemme. Myndighetene i Ecuador regner $642,85 som det minste månedlige beløpet en gjennomsnittlig familie trenger til mat, mens moren til Delfín og Jose Luis i gjennomsnitt tjener $90 månedlig i gjennom sine oppdrag med å vaske klær.

Delfín og Jose Luis går på skole i Cajabamba fordi det ikke finnes noen skole i deres landsby. De må gå hjemmefra kl. 0650 hver dag, og bruker en halv time på å komme til skolen som starter kl. 0730.

Delfín og José Luis ble med i vårt program for henholdsvis to og ett år siden. En enkel helsesjekk med bl.a. registrering av vekt og høyde avslørte at de led av underernæring og var veldig kortvokste for alderen. De ble behandlet for tarmparasitter, og vi begynte å gi dem vitamintilskudd. Nå er de i ferd med å oppnå en normal høyde for alderen, og en jevnlig IMG_20141204_140657_363dsvektkontroll har avslørt en utvikling som viser at underernæringen er et tilbakelagt stadium. Etter å ha vært på skolen er det med iver og glede de kommer til oss for å få servert et varmt måltid. I tillegg kan de kose seg med aktiviteter som maling, tegning osv. Vi ser at disse tiltakene også er viktige fordi de gir distraksjon fra en ellers problemfylt hverdag.

Vi innser at vi ikke kan frigjøre disse barna fra alle deres bekymringer med et enkelt grep, men vet at vi kan endre deres egne forventninger til fremtiden, noe som gir dem muligheter for forandring og motivasjon til å overvinne vanskelighetene de opplever.

 

Forfatter:

AUTHOR marco

Marco Vinicio

Marco er vår lokale kontakt og administrator/daglig leder i vår samarbeidsorganisasjon Rescate Ecuador.

1

Forebyggende helsearbeid: Blancas rapport

Som frivillig i det helseforebyggende arbeidet har jeg sett hvordan mennesker lever med smerte og sykdommer man lett kunne forebygget. Hovedproblemene rundt i bygdene vi har besøkt er mangel på helseopplysning, med manglende kunnskaper om enkle ting. En annen utfordring er at det svært sjelden finnes noe sted å henvende seg i rimelig nærhet, og mange er derfor henvist til å leve med sykdom og smerte. De som evt. besøker sykehus og helsestasjoner opplever som regel forskjellsbehandling og en nedverdigende holdning fra helsepersonellets side. Resultatet er at folk kun går til lege når de er svært syke. Det går gjerne mest utover barn og eldre, som ikke har mulighet til å avgjøre selv når de vil oppsøke hjelp.

Fokus hittil har vært å forebygge utbredte sykdommer og tilstander ved informasjon og veiledning om for eksempel ernæring og hygiene, både personlig og i hjemmet. Arbeidet blir utført ved både større møter og personlige samtaler. Vi har også et samarbeid med lokale skoler, der vi underviser og deler ut opplysningsmateriell. Overfor barn benyttes teknikker som drama, lek, dans, sang og lignende pedagogiske virkemidler. Informasjonsarbeidet blir gjerne utført sammen med enkle helsesjekker og evt. utdeling av fundamentale medikamenter. Vi deler også ut artikler for personlig hygiene, som ofte ikke er tilgjengelig i landsbyene. Det hender også at vi mottar konkrete gaver, som gir oss muligheten til å ha særlig fokus på enkelte ting. Det kan være alt fra behandling av tarmparasitter til utdeling av briller til synshemmede.

Arbeidet har foregått både på det offisielle spanske språket og indianernes eget språk, quichua, noe som har vist seg å være viktig ettersom særlig en god del av den eldre befolkningen ikke forstår spansk.

I vårt frivillige arbeid har vi forsøkt å øke livskvaliteten til menneskene som bor rundt i distriktene. Informasjonsarbeidet rundt hygiene og ernæring har vært noe av det viktigste, og vi merker at dette bærer frukter. Vi anser det derfor som svært viktig å fortsette arbeidet med informasjon og undervisning, der enkeltmennesker og samfunn lærer hvordan de kan forebygge elementære helseproblemer og sykdommer. Vi har også et ønske om å drive førstehjelpskurs slik at et nøkkelpersoner på hvert sted får grunnleggende kunnskap til dette, og samtidig utstyre hver landsby med grunnleggende førstehjelpsutstyr.

 

Forfatter:

AUTHOR Blanca

Blanca Chacaguasay

Blanca har vært mottaker av studiestipend fra Stiftelsen Progreso, og er utdannet sykepleier. Hun ønsker å gi noe videre til sitt eget lokalsamfunn, og arbeider nå som frivillig i det helseforebyggende arbeidet i regi av vår lokale samarbeidsorganisasjon Rescate Ecuador.

This Campaign has ended. No more pledges can be made.